wordify
bokmålsordboka
bløt, bløyt
SUBSTANTIV
Av bløte
bløyte
SUBSTANTIV
Norrønt bleyta, av blautr
væte; kraftig regn
Som etterledd i ord som:
rotbløyte, vårbløyte
Gjennomvåt grunn
Gå til ordforklaring for "bløyte"
bløte, bløyte
VERB
Norrønt bleyta
Gjøre bløt ved å legge i vann eller annen væske; væte
Hun bløtte vaskekluten i såpevannet
Mykne, gjøre bløt ved å legge i vann eller annen væske
Bløt rosinene i varmt vann
Bløte opp
bløte
Bløte opp brødet i suppen
Den tørkede soppen bløtes opp i vann
Bløte ut
bløte
Bløt ut tørrfôret i vann
bløtlegge, bløytlegge
VERB
Legge i bløt
Bønnene bør du bløtgjøre på forhånd
nynorskordboka
bløyt
SUBSTANTIV
bløyte; blot
Få ein god bløyt
I bløyt
Dekt med vatn eller anna væske, for å gjere mjuk eller gjennombløytt
Leggje tørka bønner i bløyt
Leggje klede i bløyt
Leggje hovudet i bløyt
Tenkje hardt
bløyte
SUBSTANTIV
Norrønt bleyta, av blautr; jamfør blaut
Utbløyting; blot; òg: stridregn
Vere ute i snø og uvêr og bløyte
Som etterledd i ord som:
rotbløyte, vårbløyte
Våt jord eller stad; snøslaps
Ein veg som er plaga med bløyte om våren
bløyting
SUBSTANTIV
Det å bløyte
bløyte
VERB
Norrønt bleyta
Gjere blaut; væte
Regnet bløyter snøen
Gjere blaut; mjukne
Bløyte og smørje lefsene
Bløyte opp
bløyte
Nedbøren bløytte opp jorda
Bløyte seg
Bli gjennomvåt
Væte seg
Bløyte ut
bløyte
Bløyte ut tørrfôr i ferskvatn