wordify
bokmålsordboka
bløyte
SUBSTANTIV
Norrønt bleyta, av blautr
væte; kraftig regn
Som etterledd i ord som:
rotbløyte, vårbløyte
Gjennomvåt grunn
Gå til ordforklaring for "bløyte"
bløte, bløyte
VERB
Norrønt bleyta
Gjøre bløt ved å legge i vann eller annen væske; væte
Hun bløtte vaskekluten i såpevannet
Mykne, gjøre bløt ved å legge i vann eller annen væske
Bløt rosinene i varmt vann
Bløte opp
bløte
Bløte opp brødet i suppen
Den tørkede soppen bløtes opp i vann
Bløte ut
bløte
Bløt ut tørrfôret i vann
nynorskordboka
bløyte
SUBSTANTIV
Norrønt bleyta, av blautr; jamfør blaut
Utbløyting; blot; òg: stridregn
Vere ute i snø og uvêr og bløyte
Som etterledd i ord som:
rotbløyte, vårbløyte
Våt jord eller stad; snøslaps
Ein veg som er plaga med bløyte om våren
bløyte
VERB
Norrønt bleyta
Gjere blaut; væte
Regnet bløyter snøen
Gjere blaut; mjukne
Bløyte og smørje lefsene
Bløyte opp
Bløyte
Nedbøren bløytte opp jorda
Bløyte seg
Bli gjennomvåt
Væte seg
Bløyte ut
Bløyte
Bløyte ut tørrfôr i ferskvatn
bløyte seg
Bli gjennomvåt; væte seg; Sjå: bløyte
bløyte opp
Bløyte
Nedbøren bløytte opp jorda
Sjå: bløyte