bokmålsordboka
blærete, blæret
ADJEKTIV
Full av blærer
I overført betydning: hoven, oppblåst, viktig
Være blærete og selvopptatt
SUBSTANTIV
Saltvannsplante av brunalge, med blærer som holder den oppe i vannet; Fucus vesiculosus
VERB
Danne blære
Maling som blærer
Blære seg
Danne blærer
Lefsene blærer seg
I overført betydning: gjøre seg viktig; skryte
Blære seg med rikdommen sin
nynorskordboka
blæretang
SUBSTANTIV
Saltvassplante av brunalge, med blærer som held planta oppe i vatnet; Fucus vesiculosus
blærete
ADJEKTIV
Full av blærer
I overført tyding: hoven, oppblåsen, viktig
Vere blærete og sjølvoppteken