wordify
bokmålsordboka
blunk
SUBSTANTIV
Det å blunke en enkelt gang
øyeblikk
Det er over på et blunk
Gå til ordforklaring for "blunk"
blunke
VERB
Beslektet med blinke
åpne og lukke øynene raskt
Blunke for å få et rusk ut av øyet
Blunke lurt til noen
Uten å blunke
I overført betydning: uten å nøle
Uten å fortrekke en mine
Han lyver uten å blunke
blinke
Blunke med lyset
Gå til ordforklaring for "blunke"
nynorskordboka
blunk
SUBSTANTIV
Det å blunke ein einskild gong; blink
augeblink
I neste blunken var redsla borte
På ein blunk hadde han planen klar
blunke
VERB
Samanheng med blinke
Late att og opne auga snøgt
Så snøgt som ein blunkar med auga
Ho blunka til meg og smilte
Utan å blunke
I overført tyding: utan atterhald eller tvil
Seie ja utan å blunke
blinke
Varsellysa stod og blunka