wordify
bokmålsordboka
blomsterbarn
SUBSTANTIV
Etter engelsk flower children
(ung) person som sluttet seg til en uorganisert bevegelse i storbyene i USA og Vest-Europa i slutten av 1960-årene som protest mot det materialistiske samfunnet, og som brukte blomster som symbol på kjærlighet og fred; hippie
Gå til ordforklaring for "blomsterbarn"
blomsterbed
SUBSTANTIV
bed med blomster
Gå til ordforklaring for "blomsterbed"
blomsterbinder
SUBSTANTIV
Person som har som yrke å sette opp buketter, kranser og blomsterdekorasjoner; blomsterdekoratør
Gå til ordforklaring for "blomsterbinder"
blomsterbukett
SUBSTANTIV
bukett av blomster
Gå til ordforklaring for "blomsterbukett"
nynorskordboka
blomster
SUBSTANTIV
Norrønt blómstr
Plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta; blom
Ei plante med rot, stengel, blad og blomster
Plante med ein eller fleire blomster og ikkje trevoren stengel; blom
Plukke blomstrar
Vatne blomstrane
Ein hage full av blomstrar
Seie det med blomstrar
Uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomstrar
Ting eller figur som liknar på ein blomster
Ein duk med broderte blomstrar på
Det å bløme; bløming, blom
I blomster
Med utsprotne blomstrar
I bløming
Treet står i blomster
Slå ut i full blomster
I overført tyding: kome til uttrykk i full mon
Den indre uroa slo ut i full blomster
blomsterange
SUBSTANTIV
ange av blomstrar; blomeange
blomsterbarn
SUBSTANTIV
Etter engelsk flower children
(ung) person som slutta seg til ei uorganisert rørsle i storbyane i USA og Vest-Europa i slutten av 1960-åra som protest mot det materialistiske samfunnet, og som brukte blomstrar som symbol på kjærleik og fred; hippie
blomsterbed
SUBSTANTIV
bed med blomstrar; blomebed