bokmålsordboka
blinde
SUBSTANTIV
Norrønt blindi
VERB
Norrønt blinda
Gjøre blind
Kong Magnus ble blindet
Bli blindet av det sterke lyset
SUBSTANTIV
Person som i lek har bind for øynene og skal fange andre
Leke blindebukk
SUBSTANTIV
I kortspill: fjerdemann som mangler eller sitter over slik at vedkommendes kort blir spilt åpne av makkeren
nynorskordboka
blinde
SUBSTANTIV
Norrønt blindi
blinde
VERB
Norrønt blinda
Gjere blind
Blinde med å stikke ut auga
Ho vart blinda av snøfoket
blindebukk
SUBSTANTIV
Person som i leik får band for auga og skal fange andre
Leike blindebukk
blindemann
SUBSTANTIV
I kortspel: fjerdemann som manglar eller sit over slik at korta hans blir spela opne av makkeren