wordify
bokmålsordboka
blåst
SUBSTANTIV
Av blåse
vind
Regn og blåst
Være ute i blåsten
Vannstråle som hvalen sender til værs ved utånding; hvalblåst
Gå til ordforklaring for "blåst"
blåst
ADJEKTIV
Av blåse
Helt ryddig
Huset var blåst
Helt uten; tom
Gatene var blåst for mennesker etter mørkets frambrudd
Uten tegn på tankevirksomhet; dum
Han virket helt blåst
blåstrupe
SUBSTANTIV
trostefugl med et blått felt over strupe og bryst hos hannen; Luscinia svecica
Gå til ordforklaring for "blåstrupe"
blåstrømpe
SUBSTANTIV
Etter eng. bluestocking
feminist som hører til på den politiske høyresiden; jf rødstrømpe
Borgerlige blåstrømper
Neds: intellektuell kvinne som toner ned kvinnelige særtrekk
Gå til ordforklaring for "blåstrømpe"
nynorskordboka
blåst
SUBSTANTIV
Av blåse
vind
Regn og blåst
Vere ute i blåsten
Vasstråle som kvalen blæs i vêret når han pustar ut; kvalblåst
oppstyr, ståk; blest
Skape blåst kring noko
blåst
ADJEKTIV
Av blåse
Heilt ryddig
Rommet er heilt blåst
Heilt utan; tom
Sentrum var blåst for folk
Utan teikn på tankeverksemd; dum
Eg er ikkje heilt blåst
blåstrupe
SUBSTANTIV
trostefugl med eit blått felt over strupen og brystet hos hannen; Luscinia svecica
blåstrømpe
SUBSTANTIV
Etter eng. bluestocking
feminist som høyrer til på den politiske høgresida; jf raudstrømpe
Blåstrømper som er usamde med feministane på venstresida
Neds: intellektuell kvinne som tonar ned kvinnelege særdrag