wordify
bokmålsordboka
bjørk, bjerk
SUBSTANTIV
Norrønt bjǫrk
Tre i bjørkefamilie med karakteristisk hvit stamme; Betula pubescens
Materiale, ved av treslaget bjørk
Fyre med bjørk
Et bord av bjørk
bjørkebelte, bjerkebelte
SUBSTANTIV
Ovenfor eller nord for barskoggrensen: skogområde der det vesentlig vokser bjørk; jamfør belte
bjørkefamilie, bjerkefamilie
SUBSTANTIV
I bestemt form entall: familie som omfatter trær og busker med enkjønnede blomster i rakler, med begge kjønn på samme tre; Betulaceae
bjørkefink, bjerkefink
SUBSTANTIV
Fugl i finkefamilie på størrelse med bokfink; Fringilla montifringilla
nynorskordboka
bjerkreimsbu
SUBSTANTIV
Jamfør -bu
Person frå Bjerkreim i Rogaland