bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av bisk
Særlig brukt i tiltale: hund
Flink bisk!
Kom da, bisken!
ADJEKTIV
Fra lavtysk
Om hund: tilbøyelig til å bite
Hunden er bisk
Om person: ilter; avvisende
Se bisk og sammenbitt ut
Brukt som adverb
Avvise biskt
SUBSTANTIV
Norrønt biskup, av gresk episkopos ‘tilsynsmann’
Høyeste geistlige embetsperson i et bispedømme
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin bis ‘to ganger’ og coctus ‘kokt, stekt’
Masseprodusert småkake (opprinnelig fra England)
Uglasert, brent porselensmasse
nynorskordboka
bisk
SUBSTANTIV
Truleg av tysk Bisschen ‘liten bit’
bit
Første (eller andre) måltid om morgonen; åbit
bisk
SUBSTANTIV
Av bisk
Særleg brukt i tiltale: hund
Kome no, bisken!
Flink bisk!
bisk
ADJEKTIV
Frå lågtysk
Om hund: sinna og lei til å bite
Om person: morsk og avvisande
Vere bisk i orda
Brukt som adverb
Svare biskt
Om person: flink, rask
Bisk til å lese
biskop
SUBSTANTIV
Norrønt biskup, av gresk episkopos ‘tilsynsmann’
Høgaste geistlege embetsperson i eit bispedøme