wordify
bokmålsordboka
bil
SUBSTANTIV
Opprinnelig dansk forkorting av automobil
Motordrevet vogn på fire (sjelden tre) eller flere hjul til frakt av personer og last
Kjøre bil
Det blir flere og flere biler på veiene
Bilen går som et skudd
Som etterledd i ord som:
elbil, lastebil, personbil, varebil
drosje
Ta en bil
Ringe og bestille bil
Gå til ordforklaring for "bil"
bilabial
SUBSTANTIV
Substantivering av bilabial
Bilabial språklyd
‘p’, ‘b’ og ‘m’ er bilabialer
Gå til ordforklaring for "bilabial"
bilag
SUBSTANTIV
Av bilegge
kvittering som tjener som dokumentasjon for postering i bokføring; vedlegg
Levere bilag til regnskapsføreren
Trykksak som er lagt ved avis eller lignende
Et bilag på 64 sider
Gå til ordforklaring for "bilag"
bilbelte
SUBSTANTIV
sikkerhetsbelte i bil og buss
Gå til ordforklaring for "bilbelte"
nynorskordboka
bil
SUBSTANTIV
Opphavleg dansk forkorting for automobil
Motordriven vogn på fire (sjeldan tre) eller fleire hjul til frakt av folk og last
Køyre bil
Det blir fleire og fleire bilar på vegane
Bilen går som eit skot
Som etterledd i ord som:
elbil, lastebil, personbil, varebil
drosje
Ta ein bil
Ringje etter bil
bilabial
SUBSTANTIV
Substantivering av bilabial
Bilabial språklyd
‘p’, ‘b’ og ‘m’ er bilabialar
bilbatteri
SUBSTANTIV
batteri som gjev straum til start av bilmotor
12 volts bilbatteri
bilavgift
SUBSTANTIV
avgift til det offentlege for å eige og køyre bil