bokmålsordboka
VERB
Norrønt bifa
Skjelve, gyse
Beve av frykt
Jeg bever ved tanken
Brukt som adjektiv
Med bevende hjerte
SUBSTANTIV
Mulighet til å kunne bevege seg omkring
Gi barn større bevegelsesfrihet
Disposisjonsfrihet, handlefrihet
Styret hadde stor bevegelsesfrihet
SUBSTANTIV
Evne til å bevege seg
Trene kroppens styrke og bevegelighet
Et samfunn med stor sosial bevegelighet
SUBSTANTIV
Av bevege
Det å bevege seg eller det at noe beveges; fart, framdrift
En brå bevegelse
Grasiøse bevegelser
Være i bevegelse
Toget satte seg i bevegelse
Nå begynner det å bli bevegelse i sakene
Som etterledd i ord som:
Nye religiøse bevegelser
Som etterledd i ord som:
Som etterledd i ord som:
nynorskordboka
beve
VERB
Norrønt bifa
bivre, skjelve
Brukt som adjektiv
Med bevande røyst
bevertningsstad
SUBSTANTIV
Stad der ein får bevertning
bever
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; same opphav som bjor
Stor gnagar som har brei skjelkledd hale, og som lever i elvar; bjor; Castor fiber
bevergjel
SUBSTANTIV
Av lågtysk beverge(i)l, etterleddet samanheng med tysk Geile ‘testikkel’
Sterktluktande stoff frå kjertlar rundt kjønnsopninga hos beveren, før tørka og brukt til medisin