bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Det å berge, bli berget, redning
Bergingen var vanskelig
Finne berging
SUBSTANTIV
Ingeniør som har mastergrad i bergfag
SUBSTANTIV
Arbeid med å berge noe(n)
SUBSTANTIV
Fartøy som er spesielt utstyrt til å redde havarerte skip
nynorskordboka
berging
SUBSTANTIV
Det å berge eller bli berga frå fare, naud og liknande
Det å føre i hus; innhausting
God vår og tidleg berging
Som etterledd i ord som:
bergingeniør
SUBSTANTIV
Ingeniør som har mastergrad i bergfag
bergingsarbeid
SUBSTANTIV
Arbeid med å berge noko(n)
bergingsbil
SUBSTANTIV
Kranbil som er særskilt utrusta for å berge bilar som har kollidert eller hatt anna uhell