wordify
bokmålsordboka
berge
VERB
Norrønt bjarga ‘frelse, redde’, opprinnelig ‘skjule’
Føre eller hjelpe til et trygt sted fra et sted der det er fare for skade eller ødeleggelse; redde, frelse
Mannskapet på den forliste båten ble berget
De berget livet ved å hoppe ut gjennom vinduet
Bringe i hus, sikkerhet
Berge avlingen
I idrett, i overført betydning: unngå tap, nedrykk
Berge seieren
Berge seg
(greie å) forsørge seg
Kystbefolkningen kunne berge seg med fisk
(greie å) redde seg
De berget seg opp av sjøen
Berge seil
Minke på seilføringen (i sterk vind)
Gå til ordforklaring for "berge"
bergelønn
SUBSTANTIV
Godtgjøring for å redde skip eller last; bergingslønn
Gå til ordforklaring for "bergelønn"
bergenser
SUBSTANTIV
Person fra Bergen
Gå til ordforklaring for "bergenser"
bergeksamen
SUBSTANTIV
Før 1913: eksamen som ga forrang til statsstillinger i bergvesenet
Fra 1913: eksamen i bergfag
nynorskordboka
berge
VERB
Norrønt bjarga, opphavleg ‘gøyme’
Føre eller hjelpe til ein trygg stad frå ein stad der det er fare for skade eller øydelegging; ta vare på
Berge ein druknande
Berge livet
Hauste (inn)
Berge høyet i hus
Berge kornet i hus
Berge potetene i hus
I idrett, i overført tyding: unngå tap, nedrykk
Laget berga sigeren
Berge seg
(greie å) livnære seg
Ha lite å berge seg med
(greie å) redde seg
Berge seg gjennom mange farar
Halde seg, styre seg
Eg kunne ikkje berge meg for lått
Berge segl
Minke på seglføringa (i sterk vind)
bergeløn, bergelønn
SUBSTANTIV
Godtgjering for å redde skip eller last; bergingsløn
bergeksamen
SUBSTANTIV
Av berg
Før 1913: eksamen som gav førerett til statsstillingar i bergverksstellet
Frå 1913: eksamen i bergfag