bokmålsordboka
VERB
Fra lavtysk ‘gripe om, fatte’
Forstå betydning eller sammenheng; skjønne, fatte
Kan du begripe hva han mener?
Det jeg ikke kan begripe, er at hun ikke ringer
Jeg begriper ingenting
Begripe seg på
Ha forstand på
Forstå seg på
Jeg begriper meg ikke på musikk
ADJEKTIV
Som er mulig å begripe forståelig; motsatt ubegripelig
Er dette begripelig?
begripe seg på
Ha forstand på; forstå seg på
Jeg begriper meg ikke på musikk
Se: begripe
nynorskordboka
begripe
VERB
Frå lågtysk ‘gripe om, fatte’
Forstå meining eller samanheng; skjøne, skjønne
Eg begrip ikkje det slag
Kan du begripe kva ho meiner?
Fatte og begripe
Begripe seg på
Ha forstand på
Forstå seg på
begripeleg
ADJEKTIV
Som er mogleg å begripe forståeleg; motsett ubegripeleg
Er dette begripeleg?
begripe seg på
Ha forstand på; forstå seg på; Sjå: begripe