wordify
bokmålsordboka
begjære
VERB
Fra lavtysk; beslektet med gjerne og gjerrig
Ha veldig lyst på; lengte etter; attrå
Her finner du alt hva hjertet begjærer
Hun begjærer ham fortsatt
I jus: be om; forlange; kreve
Begjære fengsling
Begjære seg løslatt fra varetekt
Firmaet er begjært konkurs
Gå til ordforklaring for "begjære"
nynorskordboka
krevjar
SUBSTANTIV
Person som krev inn noko; kravsmann, kreditor
Skatteoppkrevjar
krevjast
VERB
Vere naudsynt, måtte til; trengast
Til smelting krevst det varme
krevje
VERB
Norr. krefja
Be om noko på ein myndig måte; forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande; gjere krav på
Krevje betaling
Ha noko å krevje i buet
Krevje lydnad
Krevje retten sin
Krevje inn
Forlange at noko blir betalt
Krevje inn skatt
Laget kravde inn medlemspengar
Vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast; ha til føresetnad
Arbeidet kravde mykje tid
Huset krev mykje vedlikehald
Krevje si kvinne
Gjere det naudsynt å trå til med full kraft
Jf krevje sin mann
100 reisedøgn i året krev si kvinne
Krevje sin mann
Gjere det naudsynt å trå til med full kraft
Jf krevje si kvinne
Det kravde sin mann å drive garden
Krevje sitt
Føre med seg visse krav eller utfordringar
Eit stort hus med mange barn kravde sitt
Vere skuld i eit stort tap; koste
Ulykka kravde fleire menneskeliv