bebreidelse | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Det å bebreide; anklage, kritikk, irettesettelse

Rette sterke bebreidelser mot noen

Det var ikke ment som en bebreidelse

nynorskordboka

kritikk

SUBSTANTIV

Gj fr.; frå gr. , av kritike tekhne, ‘skilje, avgjere, dømme’; jamfør kriterium

Nedsetjande omtale; klander

Kome med kritikk

Sur kritikk

Under all kritikk

Svært dårleg

Saksbehandlinga er under all kritikk

Som etterledd i ord som:

vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og anna; melding

Få god kritikk

Som etterledd i ord som:

Vitskapleg kjeldegransking

kritikklaus

ADJEKTIV

Som manglar kritisk sans; ukritisk

Han er kritikklaus til eige arbeid

Brukt som adverb:

Sluke påstandane kritikklaust

Lite gjennomtenkt

Eit kritikklaust framlegg

kritikksjuk

ADJEKTIV

Som har hang til å kritisere (for mykje)

kritikkverdig

ADJEKTIV

Som fortener kritikk