bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av basis
år som en ved indeksberegninger setter lik 100, og som formelt sett danner utgangspunkt for sammenligninger med senere år; jamfør indeks
nynorskordboka
basisår
SUBSTANTIV
Av basis
år som blir sett lik 100 når ein reknar indeks, og som formelt sett dannar utgangspunktet for samanlikningar med seinare år
basis
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’
Fundament, underlag (for eit byggverk); fot på ei søyle
Grunnlag, føresetnad for noko
Drøfte spørsmålet på brei basis
Arbeide på frivillig basis
I matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande; grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
I landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
Grunndel av noko
Måling med olje som basis