barka | Wordify

bokmålsordboka

barket, barka

ADJEKTIV

Av barke

hardhudet, hardhuda, garvet, garva

Et barket ansikt

Barkede never

SUBSTANTIV

Gjennom engelsk barcarole, fra italiensk barcarola ‘båtsang’ og barcaruolo ‘gondolfører’; beslektet med bark

Betegnelse for sangen til venetiansk gondolfører

Instrumentalstykke som minner om en barkarole

SUBSTANTIV

Fra fransk og italiensk, av senlatin barca; jamfør bark

Stor båt som hører til på et skip

VERB

Ta barken av

Barke trær

Garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark

nynorskordboka

barka

ADJEKTIV

hardhuda, garva, grov, vêrbiten

barkar

SUBSTANTIV

(av barke, garvar

barkarole

SUBSTANTIV

Gjennom engelsk barcarole, frå italiensk barcarola ‘båtsang’ og barcaruolo ‘gondolførar’; samanheng med bark

Nemning på songane til venetiansk gondolførar

Instrumentalstykke som minner om ein barkarole

barkasse

SUBSTANTIV

Frå fransk og italiensk, av seinlatin barca; jamfør bark

Stor båt som høyrer til på eit skip