bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av eng. ‘banksjef, bankeier, bestyrer av potten i hasardspill’
Særlig i spill: favoritt, sikker vinner
Denne spilleren er en banker
Servere en banker til dessert
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, av italiensk banca rotta, fra middelalderlatin ‘istykkerslått (vekseler-)disk’
økonomisk sammenbrudd; fallitt, konkurs
På vei mot bankerott
ADJEKTIV
Som ikke kan betale; konkurs
Firmaet er bankerott
Bankerotte kommuner
SUBSTANTIV
Tråleren befant seg ute på bankene
nynorskordboka
banker
SUBSTANTIV
Av engelsk ‘banksjef, bankeigar, styrar av potten i hasardspel’
Særleg i spel: favoritt, sikker vinnar
Finne ein banker som garantert vinn løpet
Servere ein banker til dessert
bankerott
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, av italiensk banca rotta, frå mellomalderlatin ‘sundslegen (vekseler-)disk’
økonomisk samanbrot; fallitt, konkurs
På veg mot bankerott
bankerott
ADJEKTIV
Som ikkje kan betale; konkurs
Verksemda er bankerott
Det bankerotte landet