wordify
bokmålsordboka
ballast
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , forledd trolig av bar ‘tom’; jamfør last
Vann eller tunge gjenstander som blir anbrakt i et tomt fartøy for å gi det stabilitet
Ta inn ballast
Gå i ballast
La fartøyet gå uten last, men med ballast
I overført betydning: erfaring, verdier eller kunnskap som kan gi støtte i livet
Ha åndelig ballast med seg hjemmefra
Vekt (særlig sandsekker) som kastes ut av en ballong for å regulere høyden
Underlag på jernbanespor, oftest pukk eller grus; banelegeme
Ballast langs togskinnene
Gå til ordforklaring for "ballast"
ballastjern
SUBSTANTIV
Jernstykke brukt til ballast i skipsfart
Gå til ordforklaring for "ballastjern"
ballasttank
SUBSTANTIV
På skip: tank, rom, til ballast
Skipet fikk slagside da en ballasttank ble fylt galt
Gå til ordforklaring for "ballasttank"
ballaste
VERB
Forsyne med ballast
Skipet ble ballastet
Gå til ordforklaring for "ballaste"
nynorskordboka
ballast
SUBSTANTIV
Frå lågtysk , føreledd truleg av bar ‘tom’; jamfør last
Noko tungt (ofte sjøvatn) som blir fylt i eit tomt fartøy så det skal bli støare
Ta inn ballast
Gå i ballast
La fartøyet gå utan last, men med ballast
I overført tyding: kunnskap, røynsler, karaktereigenskapar som kan gje støtte i livet
Ha nok ballast til å reise ut i verda
Noko tungt (særleg sandsekker) til å kaste ut frå ein ballong for å regulere høgda
Underlag på jernbanespor, oftast pukk jarnbanespor grus; banelekam
Ballast langs togskinnene
ballastjern, ballastjarn
SUBSTANTIV
Jernstykke brukt til ballast i skipsfart
ballasttank
SUBSTANTIV
På skip: tank, rom, til ballast
Skipet fekk slagside da ein ballasttank vart fylt feil