wordify
bokmålsordboka
bagasje
SUBSTANTIV
Fra fransk , av gammelprovençalsk baga ‘sekk, pung’
reisegods, opp-pakning
Reise med lite bagasje
Innsjekket bagasje
I overført betydning: gruppe livserfaringer, opplevelser, kvalifikasjoner eller lignende som preger en
Ha en del bagasje fra tidligere forhold
Ha traumatiske opplevelser med seg i bagasjen
Få viktig kunnskap med i bagasjen
I bestemt form entall: bagasjerom på en bil
Jeg la sekken i bagasjen
Gå til ordforklaring for "bagasje"
bagasjebrett
SUBSTANTIV
brett bak på sykkel til å plassere bagasje på
Gå til ordforklaring for "bagasjebrett"
bagasjebærer
SUBSTANTIV
bagasjebrett
Person som jobber med å håndtere bagasje på flyplass, hotell eller lignende
Gå til ordforklaring for "bagasjebærer"
bagasjegrind
SUBSTANTIV
grind på taket av bil til å ha på bagasje på; takgrind
Gå til ordforklaring for "bagasjegrind"
nynorskordboka
bagasje
SUBSTANTIV
Frå fransk , av gammalprovençalsk baga ‘sekk, pung’
reisegods, opp-pakning
Reise med lite bagasje
Sjekke inn bagasjen sin
I overført tyding: livsrøynsle, kunnskap, kompetanse eller liknande
Ha bagasje frå tidlegare kjærleiksforhold
Ha traumatiske opplevingar med seg i bagasjen
Få verdifull kunnskap med i bagasjen
I bunden form eintal: bagasjerom på ein bil
Eg la sekken i bagasjen
bagasjeberar
SUBSTANTIV
bagasjebrett
Person som jobbar med å handtere bagasje på flyplass, hotell eller liknande
bagasjebrett
SUBSTANTIV
brett bak sykkelsetet til å plassere bagasje på
bagasjegrind
SUBSTANTIV
grind på taket av bil til å ha bagasje på; takgrind