bag | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Fra engelsk ‘sekk’, trolig opprinnelig norrønt baggi

(stor og avlang) veske med reimer, ofte brukt som reiseveske for lettere bagasje

På barnevogn: avtakbar del som barnet ligger i

SUBSTANTIV

Fra fransk , av gammelprovençalsk baga ‘sekk, pung’

reisegods, opp-pakning

Reise med lite bagasje

Innsjekket bagasje

I overført betydning: gruppe livserfaringer, opplevelser, kvalifikasjoner eller lignende som preger en

Ha en del bagasje fra tidligere forhold

Ha traumatiske opplevelser med seg i bagasjen

Få viktig kunnskap med i bagasjen

I bestemt form entall: bagasjerom på en bil

Jeg la sekken i bagasjen

SUBSTANTIV

brett bak på sykkel til å plassere bagasje på

nynorskordboka

bag, bagg

SUBSTANTIV

Frå engelsk ‘sekk’, truleg opphavleg norrønt baggi

(stor og avlang) veske med reimer, ofte brukt som reiseveske til lettare bagasje

På barnevogn: delen der barnet ligg, som kan takast av

bagasje

SUBSTANTIV

Frå fransk , av gammalprovençalsk baga ‘sekk, pung’

reisegods, opp-pakning

Reise med lite bagasje

Sjekke inn bagasjen sin

I overført tyding: livsrøynsle, kunnskap, kompetanse eller liknande

Ha bagasje frå tidlegare kjærleiksforhold

Ha traumatiske opplevingar med seg i bagasjen

Få verdifull kunnskap med i bagasjen

I bunden form eintal: bagasjerom på ein bil

Eg la sekken i bagasjen

bagasjeberar

SUBSTANTIV

bagasjebrett

Person som jobbar med å handtere bagasje på flyplass, hotell eller liknande