bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av tysk Bürste ‘noe strittende’, jamfør norrønt bursti ‘bust’
Plate med bust eller stive hår til å pusse eller koste med; kost
Skure med en stiv børste
Ta tannkrem på børsten
Leder som fører elektrisk strøm til eller fra en roterende maskindel
Drivende og energisk person
Den nye lederen er kjent for å være en børste
I zoologi: (stivt) hår; jamfør børstemark
VERB
Av børste
Pusse ren og glatt med børste; koste
Børste vekk et rusk
Hun børster håret
Børst tennene nøye hver kveld
SUBSTANTIV
Av tysk Bürstenbinder
Om eldre forhold: person som har til yrke å lage børste børstemaker
Jobbe som børstebinder
SUBSTANTIV
leddorm med bunter av børste på sidene av hvert ledd; børsteorm
nynorskordboka
børste
SUBSTANTIV
Gjennom bokmål, frå tysk Bürste ‘noko strittande’; same opphav som boste
Plate med bust eller stive hår til å pusse eller koste med; kost
Skure med børste og vatn
Ta tannkrem på børsten
Leiar som fører elektrisk straum til eller frå ein roterande maskindel
Drivande og energisk person
Den nye leiaren er kjend for å vere ein børste
I zoologi: (stivt) hår; jamfør børstemakk
børste
VERB
Av børste
Pusse rein og glatt med børste; koste
Børste vekk eit rusk
Ho børstar håret
Børst skiten av skoa før du set dei vekk
børstebindar
SUBSTANTIV
Av tysk Bürstenbinder
Om eldre forhold: person som har til yrke å lage børste børstemakar
Jobbe som børstebindar
børstehår
SUBSTANTIV
hår på ein børste bust
Ein maskarabørste med korte børstehår
Stivt hår som liknar bust
På bakbeina veks stive børstehår
Han prøvde å greie det stive børstehåret flatt