bærer | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Person som bærer noe; særlig: person som er leid til å bære noe

Få hjelp av en bærer med bagasjen

Person som bærer noe på seg, eller fører noe med seg

Bærer av smitte

Person som holder noe oppe, i hevd

Være bærer av en tradisjon

Ting, organ som tjener til å bære eller holde noe oppe

SUBSTANTIV

Rakett som fører et romskip eller en satellitt opp fra jordoverflaten og i bane i rommet

bærereim, bærerem

SUBSTANTIV

reim som rem veske, paraply er festet i slik at den kan bæres i hånden for eksempel over skulderen

nynorskordboka

bære

SUBSTANTIV

Ku som er bær