bokmålsordboka
VERB
vike av; endre retning eller gå vekk fra noe
Avvike fra prinsippene sine
Ikke stemme overens
De to forklaringene avvek sterkt fra hverandre
SUBSTANTIV
Legemer som faller fritt, får en avvikelse mot øst på grunn av jordrotasjonen
Avvikelser fra normalen
SUBSTANTIV
Person med avvike meninger eller oppførsel
Bli sett på som en avviker i samfunnet
ADJEKTIV
Ha avvikende meninger
Avvikende fra normen
nynorskordboka
avvike
VERB
vike av; endre retning eller gå vekk frå noko
Avvike frå prinsippa sine
Ikkje stemme overeins
Dei to forklaringane avveik sterkt frå kvarandre