bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av avvike
Det å vike av (fra en viss retning eller norm); forandring
Avvik fra reglene
østlig avvik
Så mye som noe avviker fra noe
Et avvik på 10 %
Avviket var på 5 cm
Det å skille seg ut fra, være forskjellig fra (det vanlige); ulikhet
Det er ofte avvik i meninger mellom foreldre og barn
SUBSTANTIV
Avvik
Legemer som faller fritt, får en avvikelse mot øst på grunn av jordrotasjonen
Avvikelser fra normalen
SUBSTANTIV
Det å avvikle eller bli avviklet
Avviklingen av virksomheten starter neste måned
SUBSTANTIV
Person med avvike meninger eller oppførsel
Bli sett på som en avviker i samfunnet
nynorskordboka
avvik
SUBSTANTIV
Av avvike
Det å vike av (frå ei viss lei eller norm); endring
Avvik frå reglane
Vestleg avvik
Så mykje som noko vik av frå noko
Eit avvik på 10 %
Avviket var på 5 cm
Det å skilje seg ut frå, vere ulik (det vanlege); ulikskap
Det er ofte avvik i meiningar mellom foreldre og barn
avvikar
SUBSTANTIV
Person med avvike meiningar eller framferd
Bli sett på som ein avvikar i samfunnet
avviking
SUBSTANTIV
Avvik
Dette er ei avviking frå normalen
avvikling
SUBSTANTIV
Det å avvikle eller bli avvikla
Avviklinga av verksemda startar neste månad