wordify
bokmålsordboka
avløsing, avløsning, avløysing
SUBSTANTIV
Det å løse av eller bli avløst
Mannskapet fikk avløsing
Avløsingen kom ikke
syndsforlatelse, absolusjon
avløsingsfører, avløsningsfører, avløysingsfører
SUBSTANTIV
korporal eller lignende som kontrollerer vaktavløsing
nynorskordboka
avløysing
SUBSTANTIV
Det å løyse av eller bli avløyst
Arbeidslaget fekk avløysing
Det kom inga avløysing til dei
syndeforlating, absolusjon
avløysingsførar
SUBSTANTIV
korporal eller liknande som kontrollerer vaktavløysing