bokmålsordboka
VERB
Fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’
strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
Aspirerende forfatter
å aspirere mot det profesjonelle
Aspirere til
Sikte mot, ønske seg, være kandidat til
Aspirere til en stilling i administrasjonen
Uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
P, t og k er aspirerte lyder i norsk
aspirere til
Sikte mot, ønske seg, være kandidat til
Aspirere til en stilling i administrasjonen
Se: aspirere
nynorskordboka
aspirere
VERB
Av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’
streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
Aspirerande forfattar
Aspirere mot det profesjonelle
Aspirere til
Trå, streve, stunde etter (noko)
Ha sjanse til å bli eller få (noko)
Aspirere til ei stilling i departementet
I språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
P, t og k er aspirerte lydar i norsk
aspirere til
Trå, streve, stunde etter (noko); ha sjanse til å bli eller få (noko)
Aspirere til ei stilling i departementet
Sjå: aspirere