bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Det å aspirere; særlig i flertall: ønske, strev; ambisjon
Ha aspirasjoner mot toppen
I språkvitenskap: uttale av en språklyd med (h-lignende) pustelyd
K i ‘ku’ har aspirasjon
SUBSTANTIV
nivå eller grad av aspirasjon
En person med høyt aspirasjonsnivå
nynorskordboka
aspirasjon
SUBSTANTIV
Det å aspirere; særleg i fleirtal: ynske, ønske; ambisjon
Ha aspirasjonar mot toppen
I språkvitskap: uttale av ein språklyd med ein tydeleg pustelyd (h-lyd)
K i ‘ku’ har aspirasjon
aspirasjonsnivå
SUBSTANTIV
nivå eller grad av aspirasjon
Ein person med høgt aspirasjonsnivå