bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av fransk artillerie, av gammelfransk artillier (påvirket av art ‘kunst’) ‘militært utstyr’
Grovkalibret skytevåpen, for eksempel kanoner og raketter
Våpengren der det brukes artilleri (1)
Tjenestegjøre i artilleriet
SUBSTANTIV
Angrep hvor det blir brukt artilleri
SUBSTANTIV
Jamfør ild
Skudd fra artilleri
SUBSTANTIV
Soldat i våpengrenen artilleri
nynorskordboka
artilleri
SUBSTANTIV
Av fr. artillerie; av g.fr. artillier (påverka av art ‘kunst’) ‘militært utstyr’
Grovkalibra skytevåpen, til dømes kanonar og rakettar
Våpengrein der dei bruker artilleri
Gjere teneste i artilleriet
artillerield
SUBSTANTIV
Jamfør eld
Skot frå artilleri
artillerist
SUBSTANTIV
Soldat i våpengreina artilleri
artilleriangrep
SUBSTANTIV
Angrep med bruk av artilleri