apostrof | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Av gresk apostrophpos ‘vende bort’, fordi aksenttegnet vender bort

I ortografi: tegnet ‘, som markerer genitiv i ord som ender på -s, -x eller -z, eller markerer at én eller flere bokstaver er sløyfet; for eksempel i Vesaas’ bøker, sommer’n, ha’kke

Gå til ordforklaring for "apostrof"

apostrofe

SUBSTANTIV

Av gresk apostrophos ‘vende bort (fra)'; jamfør apo-

I retorikk: høytidelig tiltale til en tenkt person, person som ikke er til stede eller personifisert begrep

‘kom mai, du skjønne, milde!’ er en apostrofe

Gå til ordforklaring for "apostrofe"

apostroftegn

SUBSTANTIV

Apostrof

Gå til ordforklaring for "apostroftegn"

apostrofere

VERB

Avbryte en tale med apostrofe til noen eller noe

Sette apostrof

Gå til ordforklaring for "apostrofere"

nynorskordboka

apostrof

SUBSTANTIV

Av gresk apostrophos ‘vende bort’, fordi aksentteiknet vender bort

I ortografi: teiknet ‘, som markerer genitiv i ord som endar på -s, -x eller -z, eller markerer at éin eller fleire bokstavar er sløyfa ved samandraging; til dømes i Vesaas’ bøker, har’kje

apostrofe

SUBSTANTIV

Av gresk apostrophos ‘vende bort (frå)'; jamfør apo-

I retorikk: høgtideleg tiltale til tenkt person, person som ikkje er til stades eller personifisert omgrep

‘kom mai, du skjønne, milde!’ er ein apostrofe

apostrofteikn

SUBSTANTIV

Apostrof

apostrofere

VERB

Avbryte ein tale med ein apostrofe til nokon eller noko

Setje apostrof