wordify
bokmålsordboka
anstøt
SUBSTANTIV
Fra middeltysk
forargelse, harme; oppsikt
Ta anstøt av
Irritere seg over
Kjenne seg krenket av
Mange tok anstøt av hvordan hun var kledd
Vekke anstøt
Sjokkere
Forarge
Uttalelsen vakte anstøt i vide kretser
Gå til ordforklaring for "anstøt"
anstøtsstein, anstøtssten
SUBSTANTIV
Fra tysk ‘stein som en lett snubler over’
Hindring for at noe kan bli gjennomført; årsak til at noe mislykkes
Den store anstøtssteinen er godkjenningsordningen
Gå til ordforklaring for "anstøtsstein"
anstøtelig
ADJEKTIV
Av anstøt
Krenkende, bespottelig, sjokkerende, ugudelig
En anstøtelig uttalelse
De erotiske skildringene virker anstøtelige på mange
Gå til ordforklaring for "anstøtelig"
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "anstøt" i nynorskordboka