bokmålsordboka
VERB
Fra lavtysk
Komme fram (til)
Etter ruten skal skipet ankomme i morgen
Han er nettopp ankommet fra Paris
Vi ankom Bergen to timer forsinket
Brukt som substantiv
Den sist ankomne
Troppe opp
Hun ankom i shorts
ankommende
ADJEKTIV
Av ankomme
Som er i ferd med å komme; motsatt avgående
Ankommende tog
nynorskordboka
komma
SUBSTANTIV
Gresk ‘innskjering’
I grammatikk: veikaste skiljeteikn, som ein mellom anna bruker mellom jamstilte setningar og ledd; skiljeteiknet ,
Setje komma etter pauseprinsippet
I matematikk: skiljeteikn mellom einarar og desimalar
I musikk: intervall som er mindre enn eit halvtonesteg
kommafeil
SUBSTANTIV
kommag
SUBSTANTIV
Sjøsamisk gámmagat
Hællaust samisk sommarfotty av hårlaust reinskinn; jamfør skalle
kommandant
SUBSTANTIV
Frå fransk presens partisipp av commander; sjå kommandere
Sjef for festning, garnison
Offiser med ansvar for bakketeneste, vedlikehald og liknande i ein militærleir
Plasskommandant