wordify
bokmålsordboka
anerkjent
ADJEKTIV
Av anerkjenne
Som har anerkjennelse; ansett; allment godtatt
Han er anerkjent som en dyktig lærer
Et anerkjent merke
En anerkjent forfatter
Etter anerkjente prinsipper
En anerkjent metode
Det er alminnelig anerkjent
Gå til ordforklaring for "anerkjent"
anerkjenne
VERB
Av tysk anerkennen
Erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
Anerkjenne et argument
Anerkjenne en stat
Anerkjenne en rekord
Anerkjenne et krav
godta, akseptere, innrømme
Bli anerkjent
Anerkjenne ens dyktighet
respektere, hylle
Anerkjenne et fremragende forskningsresultat
Gå til ordforklaring for "anerkjenne"
nynorskordboka
anerkjend
ADJEKTIV
Av anerkjenne
Som har anerkjenning; som er allment godteken; vyrd, akta, verdsett
Ein anerkjent forskar
Allment anerkjend trend
Ein anerkjend kunstnar
Anerkjend som ein av Noregs beste
anerkjenne
VERB
Gjennom bokmål, frå tysk anerkennen
Sjå som rett eller gjeldande, samtykkje i
Anerkjenne ein stat
Anerkjenne eit argument
Anerkjenne eit krav
godkjenne, godta; akseptere
Anerkjenne realitetane
Anerkjenne dugleiken hennar
Opposisjonen anerkjenner ikkje nederlaget
Akte, setje høgt, rose, hylle
Anerkjenne framifrå forskingsresultat