bokmålsordboka
VERB
Fra fransk, av senlatin alterare ‘forandre’
Særlig i perfektum partisipp: skake, hisse opp
Bli alterert
I musikk: forandre notehøyde ved hjelp av fortegn
SUBSTANTIV
Norrønt altari, altara, av latin altare
I den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
Presten stod for alteret
Stå for alteret
Gifte seg i kirken
Gå til alters
Gå til nattverd
bord for ofring, offersted, tilbedelsessted
Bygge, reise et alter
I overført betydning:
Idealene ble ofret på frigjøringens alter
Som etterledd i ord som:
nynorskordboka
altar, alter
SUBSTANTIV
Norrønt altari, altera, av latin altare
I den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
Presten stod ved altaret
Stå for alteret
Gifte seg i kyrkja
Gå til alters
Gå til nattverd
Byggje, reise eit alter
I overført tyding
Bli ofra på realpolitikkens alter
Som etterledd i ord som:
altarbilete, altarbilde, alterbilde, alterbilete
SUBSTANTIV
Av altar
Bilete som er del av altartavle
altarbok, alterbok
SUBSTANTIV
Av altar
Bok med ritual for gudsteneste, dåp, konfirmasjon, gudstenest, bryllaup og andre kyrkjelege seremoniar; agende