bokmålsordboka
ritual
SUBSTANTIV
Fra latin; beslektet med ritus
Fastsatt ordning (for kirkelige handlinger); formular som brukes ved en kirkelig handling
Sedvane, skikk og bruk
Vi gikk gjennom det samme ritualet hver morgen
ritualmord
SUBSTANTIV
Mord som er ledd i religiøse seremonier
ritualisere
VERB
Gjøre til ritual
nynorskordboka
ritual
SUBSTANTIV
Frå latin samanheng med ritus
Fastsett ordning (for kyrkjelege handlingar); formular som blir brukt ved ei kyrkjeleg handling
Sedvanemønster, skikk og bruk
Vi gjekk gjennom det same ritualet kvar morgon
ritualmord
SUBSTANTIV
Mord som er ledd i religiøse seremoniar