alminneleg | Wordify

bokmålsordboka

ADJEKTIV

Fra dansk, jamfør norrønt almenniligr, av almennr ‘allmenn’

Som gjelder alle; allmenn

Alminnelig stemmerett, verneplikt, dannelse

Utbredt, vanlig, ordinær

Et alminnelig navn

Et ganske alminnelig menneske

Slikt er ikke alminnelig

Som adverb:

Han var mer enn alminnelig blid

SUBSTANTIV

Det som er forventet, det vanlige

I alminnelighet er vi hjemme etter klokka seks

I sin alminnelighet

I det store og hele, vanligvis

Ordinær, banal uttalelse

Kjede tilhørerne med alminneligheter

alminnelig flertall

Flertall med over halvparten av de avgitte stemmene; Se: flertall

nynorskordboka

alminneleg

ADJEKTIV

Gjennom bokmål, frå dansk, jamfør norrønt almenniligr av almennr ‘allmenn’

Som er mest brukt; vanleg, ordinær

Alminneleg inntekt

Eit alminneleg menneske

alminnelegheit

SUBSTANTIV

Det å vere alminneleg vanleg nivå, standard; det vanlege, det jamne