bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt alka
Sjøfugl av slekten Alca i alkefamilien, særlig om arten Alca torda
Spøkefullt:
Full som en alke
Etter alkas voggende ganglag: svært full
SUBSTANTIV
I bestemt form: familien Alcidae av ordenen vade-, måke- og alkefugler
SUBSTANTIV
Alke
I flertall: orden av svømmefugler, Alcae
SUBSTANTIV
Liten alkefugl med nesten svart overside og hvit underside, Plautus alle
nynorskordboka
alke
SUBSTANTIV
Av alke og alke
Svinsk person; råtamp
Vrang, kranglevoren mann
alke
SUBSTANTIV
Norrønt alka
Svart og kvit sjøfugl av slekta Alca i alkefamilien, særleg om arta Alca torda
Full som ei alke
Etter det vaggande ganglaget til alka: svært full, drukken
alke
VERB
Grise, rote (i eller med noko ufyseleg)
alke
VERB
Jamfør svensk målføre ulka ‘byrje å knurre’
Alke seg inn på nokon
Resiprokt:
Dei dreiv og alkast