bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt al(n)bogi, ǫlnbogi, av aln, ǫln ‘underarm’ og boge, bue
Midtre ledd på armen
Han brukte albuene til å dra seg framover
Slite hull på albuen (dvs. på ermet)
Støte albuen
Ha spisse albuer
Komme seg fram, gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
Albuformet rørstykke; jamfør kne
VERB
Refleksivt: flytte seg fram med albuene, bane seg vei
Albue seg fram
I overført betydning:
Hun albuet seg inn i styret
SUBSTANTIV
Albue
SUBSTANTIV
Rom til å bevege seg på, bevegelsesfrihet
I overført betydning: frihet til å utfolde seg
Ikke få nok albuerom her hjemme
nynorskordboka
olboge
SUBSTANTIV
Norrønt ǫl(n)bogi; av alen og boge
Midtre ledd på armen
Støyte olbogen
Krabbe på kne og olbogar (krype på alle fire)
Slite hol på olbogen (dvs på erma)
Krok, sving (på veg)
kne på røyr
olboge
VERB
Røre på, flytte med olbogen
Olboge seg
Olboge seg fram
òg i overført tyding: arbeide sterkt for å gjere karriere
olbogeled
SUBSTANTIV
olbogerom
SUBSTANTIV
Rom til å lede armane; rørslefridom
Fridom til å utfalde seg
Ikkje få nok olbogerom her heime