wordify
bokmålsordboka
aksle
VERB
Norrønt axla; jamfør aksel
Bære (på skuldrene); ta på seg
Aksle en bør
Aksle seg
trekke på skuldrene; presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noe med overkropp og skuldre
Aksle seg inn i dressen
Aksle seg ut av folkemengden
Gjøre seg klar (til å ta på seg noe viktig)
Aksle seg til kamp
Aksle seg for nye oppgaver
Et land som aksler seg til selvstendighet
Gå til ordforklaring for "aksle"
akselbred, akselbrei, akslebred, akslebrei
ADJEKTIV
Av aksel
Bred over akslene
En akselbred hockeyspiller
aksle seg
trekke på skuldrene
Presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noe med overkropp og skuldre
Aksle seg inn i dressen
Aksle seg ut av folkemengden
Gjøre seg klar (til å ta på seg noe viktig)
Aksle seg til kamp
Aksle seg for nye oppgaver
Et land som aksler seg til selvstendighet
nynorskordboka
aksle
VERB
Norrønt axla; jamfør aksel
Bære (på akslene); ta på seg
Aksle ei bør
Aksle seg
dra på akslene; presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noko med overkroppen og akslene
Aksle seg ut av frakken
Aksle seg gjennom folkemengda
Gjere seg klar (til å ta på seg noko viktig)
Aksle seg til kamp
Aksle seg til å fremje saka i Stortinget
akselblad, aksleblad
SUBSTANTIV
Av aksel
Flatt bein som sit øvst på ryggen, og som er bunde i hop med overarmsbeinet; skulderblad; på dyr: bogblad; jamfør blad
akselfjøl, akslefjøl
SUBSTANTIV
Av aksel og fjøl
akselblad; skulderblad
akselklaff, aksleklaff
SUBSTANTIV
Av aksel
klaff på aksla på ei uniform; skulderklaff