bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra dansk, norrønt aptann
Tid fra det mørkner til det er natt; kveld
Fredag aften
En hyggelig aften
Hun kommer i aften
I hilsen
God aften!
I overført betydning: siste del (av livet)
Livets aften
Brukt som etterledd i sammensetninger: kveld eller dag før en større høytid; kveld
I ord som:
Brukt som etterledd i sammensetninger: sammenkomst, arrangement med en bestemt aktivitet som foregår på kveldstid
SUBSTANTIV
Av aftens
Lage, spise aftensmat
SUBSTANTIV
Bord som er dekket til aftens
Dekke et pent aftensbord
SUBSTANTIV
Av aften
gudstjeneste sent om ettermiddagen; vesper
Ringe til aftensang
nynorskordboka
aftan, eftan
SUBSTANTIV
Norrønt aptann, eptann
Siste helvta av dagen; ettermiddag og kveld
I aftes
I går kveld
I efta
I dag ettermiddag
Brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid
aftanstjerne, eftanstjerne, eftastjerne
SUBSTANTIV
Av aftan
I bunden form: nemning for planeten Venus når han er synleg om kvelden; kveldsstjerne
aftanstell, eftanstell, eftastell
SUBSTANTIV
Av aftan
stell om kvelden, særleg i fjøs; kveldsstell
aftansong, eftansong, eftasong
SUBSTANTIV
Av aftan
gudsteneste seint om ettermiddagen; vesper
Ringje til aftansong