bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin abbas, opprinnelig arameisk abba ‘far, munk’, jamfør norrønt abbáti, ábóti
leder for et kloster for munker
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra middelalderlatin
kloster som blir ledet av en abbed eller abbedisse
SUBSTANTIV
Norrønt abbatissa, abbadís, av middelalderlatin abbatissa
Kvinne som leder et nonnekloster
nynorskordboka
abbed
SUBSTANTIV
Av latin abbas, opphavleg arameisk abba ‘far, munk’, jamfør norrønt abbáti, ábóti
Styrar for eit munkekloster
abbeddøme, abbeddømme
SUBSTANTIV
Av -døme
Embetsvald til ein abbed
abbedgjeld
SUBSTANTIV