bokmålsordboka
ess
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk esse, fra latin esse ‘tilstand’
ess
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk es, fra latin as, romersk myntenhet
Spillkort med høyeste verdi; ener i kortspill
Hjerter ess
Ess er bedre enn konge
Få utdelt det siste esset i kortstokken
Flinkeste eller mest verdifulle person; stjerne, ener
Essene i norsk fotball
ess, ess
SUBSTANTIV
Tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen e
nynorskordboka
ess
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin esse ‘tilstand’
ess
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk es, frå latin as, romersk mynteining
Spelkort med høgaste verdi; einar i kortspel
Ha tre ess på hand
Få utdelt spar ess
Ess er verdt 14 poeng
Flinkaste eller gjævaste person; stjerne, einar
Hun var esset på laget
ess, ess
SUBSTANTIV
Tone som ligg eit halvt steg lågare enn tonen e