bokmålsordboka
-dømme
SUBSTANTIV
Norrønt dǿmi; jamfør -dom
Etterledd i betegnelse for makt- eller embetsområde; i ord som bispedømme, herredømme, kongedømme og lagdømme
nynorskordboka
-døme, -dømme
SUBSTANTIV
Norrønt dǿmi; same opphav som døme; jamfør -dom
Etterledd i nemning for makt- eller embetsområde; i ord som bispedøme, bispedømme, herredøme og herredømme