wordify
bokmålsordboka
-boer, -buer
SUBSTANTIV
Av bo
Etterledd i betegnelse for person som bor på et sted eller slik som førsteleddet angir; i ord som øyboer og øybu
-bu
SUBSTANTIV
Norrønt búi ‘person som bor på et bestemt sted, bonde’
Etterledd i betegnelse for person som er fra det stedet eller et slikt sted som førsteleddet angir; i ord som dalbu, fjellbu og jærbu
Gå til ordforklaring for "-bu"
nynorskordboka
-buar
SUBSTANTIV
Av bu
Etterledd i nemning for ein person som bur på ein stad eller slik som førsteleddet nemner; i ord som holebuar og leigebuar
-bu
SUBSTANTIV
Norrønt búi ‘innbyggjar’
Etterledd i nemning for person som er frå den staden eller ein slik stad som førsteleddet nemner; i ord som fjellbu, fjordbu og jærbu