bokmålsordboka
-boer, -buer SUBSTANTIV Av bo
Etterledd i betegnelse for person som bor på et sted eller slik som førsteleddet angir; i ord som øyboer og øybu
-bu SUBSTANTIV Norrønt búi ‘person som bor på et bestemt sted, bonde’
Etterledd i betegnelse for person som er fra det stedet eller et slikt sted som førsteleddet angir; i ord som dalbu, fjellbu og jærbu