bokmålsordboka
VERB
Fra svensk
ake, gli
Dra direkte
åke inn
Ofte: bli satt i fengsel
SUBSTANTIV
Norrønt akr, ákr; beslektet med agrar og agronom
Jordstykke der det dyrkes korn, rotfrukter, oljevekster og annet
Kornåker, kålåker, linåker, potetåker
SUBSTANTIV
Av bruk
Opparbeiding og dyrking av jord
SUBSTANTIV
Person som lever av å dyrke jorda
nynorskordboka
åker
SUBSTANTIV
Norrønt akr, ákr; samanheng med agrar og agronom
Jordstykke der det blir dyrka korn, rotvekstar, oljevekstar eller liknande
Kornåker
Kålåker
Potetåker
Grøde som veks på ein åker (1)
åkeren står fint
åkerbot
SUBSTANTIV
åkerbrot, åkerbrott
SUBSTANTIV
Det å bryte opp ny åker; jordstykke som nyleg er oppbrote til åker