wordify
bokmålsordboka
ør, øyr
SUBSTANTIV
Norrønt eyrr, av aur
Tange eller banke av sand eller grus, særlig ved elveos
nynorskordboka
øyra, øyre
SUBSTANTIV
Norrønt eyra n
Ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr; øyremusling
Ha store, utståande øyre
Ha ringar i øyra
Gjere tjukke øyre (låst ikkje høyre)
Brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
Ein skal høyre mykje før øyra dett av
I særs høg grad
(til) opp over (el. under) øyra
Sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
Halde i øyra
Passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
Ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
Spisse øyra
(òg med andre verb) høyre godt etter
Sitje med lange øyre
Høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
Samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Vaske seg i øyra
Ha voks i øyra
Få dottar i øyra
Det susar i øyra
Gå inn av det eine øyret og ut av det andre
Bli gløymd like snart som ein høyrer det
Tute øyra fulle med
Stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Ein svak lyd nådde øyra
Leggje øyret til og lytte
Halde seg for øyra (dekkje øyra for å sleppe å høyre)
Høyre dårleg på høgre øyret
Ha gode øyre
Han har ikkje øyre på den sida (han læst ikkje høyre noko)
I mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til
Velvilje, interesse for noko som blir sagt
Ha øyra med seg
Utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
Høyre, lytte med eit halvt øyre
Ha øyre for
Anse etter, bry seg om noko
Ha øyret til
Få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
Ikkje vilje høyre på det øyret
Avvise noko som ein annan nemner
Sans (for musikk, tonar)
Ha godt øyre
Ha øyre for
Ha sans for
Utståande, øyreliknande del av noko
øyra på ei gryte
øyr
SUBSTANTIV
Norrønt eyrr; av aur
Sandslette eller sandtange som går ut i vatnet, særleg ved elveos; oppskola banke med sand eller grus i vatn; ofte i stadnamn, til dømes Lærdalsøyri
øyre
VERB
Av aur; jamfør øyr
Om vatn: grave ut eller skole opp grunnen; leggje opp dungar med sand og grus; lage øyrar
Elva er så fæl til å øyre
Dekkje med sand eller grus; fylle med aur, sand
øyre att
Vatnet er heilt attøyrt