wordify
bokmålsordboka
øder, øyder
SUBSTANTIV
Person som øder eller sløser
øde, øyde
VERB
Norrønt eyða, egentlig ‘gjøre øde’
Sløse, kaste bort (verdier)
øde tid og krefter på noe
øde sitt gods
Arkaiserende: ødelegge
nynorskordboka
øyde
SUBSTANTIV
Norrønt -eyða i samansetningar; jamfør øyde
Aud tilstand; aud eller ubygd stad
I ville øyda
Ukjende øyder
øyde
VERB
Norrønt eyða; av aud
Gjere aud; forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
øyde garden
øyde huset
Gjere snau, ta alt frå
øyde seg for pengar
Bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
Han hadde øydd heile formuen sin
øyde nista si
Han har øydd tolmodet mitt
øyde opp
Bruke opp
òg: sløse bort
Gjere til inkjes, øydeleggje
øyde byen med våpenmakt
Elden øyder
Dette vil øyde venskapen mellom oss
Ta livet av, tyne
øyde udyra
øyde ut (el. av) reven
øyde ut
Rydde ut