wordify
bokmålsordboka
øvrighet
SUBSTANTIV
Lavtysk overichheit, samme opprinnelse som tysk Oberigkeit; beslektet med over
Offentlig myndighet
øvrighetsperson
SUBSTANTIV
Person som representerer offentlig myndighet
nynorskordboka
øvrigheit
SUBSTANTIV
Gjennom bokmål, frå lågtysk overichheit
Offentleg styresmakt; øverheit