wordify
bokmålsordboka
øvrig
ADJEKTIV
Lavtysk overich, samme opprinnelse som tysk übrig; beslektet med over
Som er igjen, som utgjør en rest, det eller de andre
Fem personer ble syke, mens de øvrige holdt seg friske
Hun lot det øvrige arbeidet ligge til neste dag
forresten
For øvrig er han ikke interessert i politikk
For øvrig
Med hensyn til det, de andre, ellers
For øvrig er alle friske
øvrighet
SUBSTANTIV
Lavtysk overichheit, samme opprinnelse som tysk Oberigkeit; beslektet med over
Offentlig myndighet
øvrighetsperson
SUBSTANTIV
Person som representerer offentlig myndighet
nynorskordboka
øvrigheit
SUBSTANTIV
Gjennom bokmål, frå lågtysk overichheit
Offentleg styresmakt; øverheit